1kV lavspente luftkabler krever ikke et indre halvledende skjermingslag på grunn av den svært lave elektriske feltstyrken på lederoverflaten. Men når overheadkabelen er nær jordingselektroden, er den elektriske feltstyrken på lederoverflaten til en 10kV luftkabel 2-3kV/mm, mens den for en 35kV overheadkabel kan nå så høyt som 5kV/mm, noe som krever bruk av et indre halvledende skjermingslag.
Fordi lederen og isolasjonslagene i en kabel ikke er fast sammenføyd, kan de skilles under temperaturendringer. I regnvær blir de adskilte delene fylt med fuktighet, noe som reduserer deres dielektriske styrke. Tørr luft har en dielektrisk styrke på opptil 3kV/mm, mens fuktig luft kun har 0,5-1kV/mm. Under normale driftsforhold dannes det således en koronautladning mellom lederoverflaten og isolasjonsgapene, noe som forårsaker koronautladningstap og lett skader isolasjonsmediet. Derfor, i land over hele verden, bruker luftkabler på 10kV og over et indre halvledende skjermingslag på lederen.
Enkel-luftkabler krever ikke et eksternt halvledende skjermingslag, men tre-laminerte luftkabler på 10 kV og over må bruke et eksternt halvledende skjermingslag. Dette er fordi det eksterne elektriske feltet til en laminert overheadkabel med tre-kjerner er ujevnt, og uten et eksternt halvledende skjermingslag vil det oppstå en sterk koronautladning når luften er fuktig.
